Natt til i går ble Iran utsatt for et stort israelsk bombeangrep.
Verdens ledere ba “partene besinne seg”. Det betyr i klartekst at den ene parten (Iran) bes ydmykt akseptere at den andre parten har tatt seg til rette. Det tror jeg faktisk ikke Iran vil gå med på. Israel har jo lenge ønsket å føre Iran tilbake til stenalderen, og vil fortsette å gå inn for det uansett hva Iran gjør eller ikke gjør.
Når Iran går til motangrep, vil USA komme Israel til unnsetning, dvs. aktivt delta i videre angrep mot Iran. Slik er det, og slik har det alltid vært, til tross for at USAs støtte til Israel skader USAs omdømme og interesser. En krig med Iran er derfor noe Trump ikke ønsker.
Jeg tror at vi her i Norge har overvurdert USAnske presidenters makt. Jo, de oppfører seg som allmektige keisere, men det viser seg at de må samarbeide, enten de vil eller ei, med stadig mektigere interessegrupper. I utenrikspolitikken er det særlig den såkalte “Israel-lobbyen” og apparatet rundt våpenprodusentene (“military-industrial complex”) som gjør seg gjeldende. Våpenprodusentene trenger kriger (“forever wars”) for å få avsetning for sine kampfly, ballistiske missiler, osv.
Israel-lobbyen, på sin side, er riktignok sammensatt av hummer og kanari, men later til å ha total kontroll over begge partiene i kongressen. Kongressen er rett og slett blitt et sionistisk organ.
Hva er sionisme? I USAs kongress innebærer sionisme nå uforbeholden støtte til alt Israel og Netanyahu måtte finne på for å utrydde palestinere, okkupere nye landområder, fastholde middelaldersk rasediskriminering, angripe naboland og gjennomføre attentater mot personer i fjerne land. Også i USAs statsapparat står sionismen sterkt. Jeg antar at sionisme har sterkere kort på hånden nå enn noensinne før, til tross for – ja, jeg må gjenta det – til tross for at Trump faktisk ikke ønsker krig mot Iran.
Tenk om norske stortingsmenn og -kvinner skulle få betalt for å stemme for Norges deltakelse i militære operasjoner mot Iran. Tenk om ledelsen i våre etterretningsorganer var sionister. Er det utenkelig, sier du? Kanskje det, men slik er det altså i USA.
Palantir er et privat firma som driver med etterretning. Palantir er overalt. Det produserer og selger AI-baserte overvåkings- og etterretnings-løsninger til høystbydende, også til norsk politi, som visstnok avbrøt avtalen etter noen år. USA har privatisert (“outsourced”) stadig mer av sitt etterretningsarbeid, og Palantir, har nå adgang til de aller fleste personopplysningsregistre i landet. Det kreves ikke mye fantasi for å forstå at Palantir kan være et uhyre effektivt våpen mot dissidenter.
Palantir ble skapt av Peter Thiel, som er sionist på sin hals, og Alex Karp, selskapets toppsjef. Sistnevnte har for øvrig et menneskesyn som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
Karp er overbevist om at USA er berettiget i å bruke absolutt alle midler for å bevare sitt globale overherredømme. Vi i vesten er nemlig bedre enn de andre. “The West is obviously superior“. Personlig lurer jeg på om mannen er en smule gal.
Palantir er som sagt et aksjeselskap. I likhet med andre aksjeselskap trenger det kunder, oppdrag. De næringsmedia som Palantir vokser seg stor og sterk på, er krig og sosiale konflikter. I likhet med den private militære organisiasjonen (“contractor”) Blackwater, nå omdøpt til Constellis, som arbeider på oppdrag for CIA, er Palantir ikke interessert i å dempe konfliktnivåer. Tvert i mot. Om konflikter på hjemmebane er konfekt for bedriften, som i stor stil har bidratt til utvisninger fra universiteter og massedeportasjoner fra landet, så er konflikten i Midtøsten et 6-retters luksusmåltid. Drapslister (“hit lists”) er noe selskapet visstnok er særlig gode på. Medvirket Palantir også i drapet på flere militære ledere og vitenskapsmenn i Iran i går natt?
Hva blir så Norges rolle i den kommende krigen? Ja. jeg hørte Bart Eide oppfordre til fortsatte forhandlinger. Men nei, jeg tror ikke Iran kan gå med på USAs krav. De er så urimelige at ikke noe land med respekt for seg selv ville kunne bøye seg for dem. Dette vet Bart Eide utmerket godt.
Bart Eides jobb er å la Ola og Kari forbli i drømmelandet enda en stund til, ja, så lenge som mulig. Det eneste vi trenger å vite, fra Bart Eides ståsted, er at USA vil passe på oss når russerne kommer. Bart Eides jobb er å late som om Norge enda er et selvstendig land med en selvstendig utenrikspolitikk. Når Israel med USAs hjelp bomber Iran tilbake til stenalderen, slik de pleier å gjøre med land de ikke liker, må Bart Eide ta oss inn i eventyrkroken og fortelle om tusser og troll, og om snille kloke Askeladden.
Vårt bilde av USA, det snille gode landet som beskytter oss mot trollene, er skapt av Hollywood, godt hjulpet av norske utenriksministre og norsk presse. Vi befinner oss altså i Peter Pan landet for dem som ikke vil bli voksne; for dem som ikke orker å se at det – for eksempel – faktisk er USA som finansierer og bevæpner og altså muliggjør det uhyrlige folkemordet av det palestinske folket og den kommende krigen mot Iran.