Jeg sto og så ut over fjorden fra Hvervenbuka som ligger på østsiden av fjorden rett utenfor Oslo. Lamslått, sto jeg der jeg nettopp hadde kommet rundt en sving og oppdaget at det var en stor svart skygge som blokkerte utsikten over til vestsida. En enorm svart skygge. Verdens største hangarskip, var det noen som sa.
***
Sceneskift: Jeg sto et sted på østsida av fjorden og så ut over en liten armada av luksuriøse fritidsbåter. De var pyntet til fest med vimpler og flagg og stimet inn mot Oslo. Mens jeg sto der og lurte på hva de feiret, oppdaget jeg en gjenstand som liksom fløt et par titalls meter over dem. Gjenstanden var formet som en halvrøkt sigar og oppførte seg som en frivol ballong – en ballong som usynlige lekende hender forhindrer fra å falle på bakken.
Dette var en drøm, forstås. Visste jeg at jeg drømte? Man gjør jo av og til det. Men før jeg kom så langt som til å lure på hva var virkelig, og hva var drøm, strammet den halvrøkte sigaren seg opp, skjøt fart og forsvant i retning Oslo sentrum. Et øyeblikk senere hørtes et brak.
Den lille feststemte armadaen lot seg ikke affisere. Jeg lurte fortvilet på hvordan jeg kunne advare dem mot å fortsette inn mot Oslo. Avmakten må ha vekket meg.
***
Rystet våken, visste jeg umiddelbart hva som hadde fremkalt en drøm om et angrep mot Oslo:
Det var nemlig en overskrift jeg så i går i et høyst seriøst og respektert USAnsk tidsskrift: Norges beslagleggelse av et russisk skip er en farlig opptrapping. Den overskriften er en advarsel til norske styresmakter. De leker med ild. Støre vil gjerne være stor blant de store EU-bøllene? Han vil imponere ved å være bestis med Zelenski? Uansett hvilke motiver Støre har, så er han på forferdelig feil spor.