Antakelig har vi visst dette allerede i steinalderen. Det vi i mindre grad vet, er hvordan vi skal unngå å være offer for splitt-og-hersk-taktikker. I militærkampanjer og på fotballbaner er spillerne kjent med mottiltak. Men ellers i samfunnet hvor noen mål er ikke-spesifiserte, kanskje sågar kamuflerte, blir vi lett overrumplet. Tenk arbeidsplasser, for eksempel.

Alle er vi nok kjent med tilfeller av skitne triks, uggen stemning, intriger og lignende rettet mot en person eller en gruppe i vår nærhet. Kanskje har vi selv vært rammet. Kanskje har vi selv deltatt i en slik kampanje. Oftest blir sånt ikke en gang påtalt – man vil jo ikke lage bråk – så det kan fortsette i lang tid.

I samfunnet som helhet, ser vi systemisk bruk av splitt-og-hersk teknikker når målet er å motarbeide uønsket atferd. Ta for eksempel det nedsettende ordet “navere” som i prinsippet gjelder, ikke de som virkelig er funksjonshemmede, men de som later som om de er det, “unnasluntrere”, “parasitter”. Meningen er å skremme folk fra å legge seg på latsida. Det virker nok langt på vei, i hvert fall i forhold til voksne. Men enkelte ungdommer har så dårlig selvbilde at et negativt epitet fra eller til spiller liten rolle. The Lancet har nylig vakt stor oppsikt med en omfattende undersøkelse som påviser en dramatisk økning i psykiske lidelser globalt siden 1990, men særlig i vesten, særlig blant unge, og særlig siden Covid. Å isolere disse menneskene er åpenbart ikke særlig lurt.

Oftest vet vi ikke hvem angriperen er og hva som er målet for angrepet. Det gjelder ikke minst i politikken hvor det føres semantisk krigføring. Det er PR-bedrifter (omtalt i SSB som “næring” av typen “informasjon og kommunikasjon”) som hjelper politikerne til å frame hvordan de skal fremstille fienden i media. Det er 30.201 bedrifter i Norge som driver med “informasjon og kommunikasjon” ifølge SSB.

Vi har f.eks. alle merket at uttrykket “radikal” som på 80-tallet betød venstresinnet nå har en heller ullen betydning.

Derimot er det i dag bra å være “venstrevridd” og å “ligge på venstresida”. Men er det noen som vet hva det betyr? Det gjør i alle fall ikke jeg.

Derimot vet jeg veldig godt hva “ytre høyre” er: det er kort fortalt noe som er “fysj-a-meg”.

Når jeg nå vil forsvare litt av denne “fysj-a-meg-greia”, insisterer jeg på at jeg ikke – gjentar – IKKE tilhører den. Men jeg liker dårlig skitne triks, og merkelapp-krig er en skitten krig.

I prinsippet skal uttrykket “ytre høyre” bety en som er mot muslimske og mørkhudede innvandrere, gjerne også mot jøder. Uttrykket brukes ofte som en kode for “neo-nazisme”, “fascisme” – da vi nå endelig har forstått at det ikke er god tone å misbruke merkelapper som ender på a/z/sc/isme. Når vi hører “ytre høyre” forstår vi altså …, ja, du forstår, ikke sant?

Dette er viktig. Veldig viktig. Fordi media forteller oss bestyrtet om en voldsom fremvekst av ytre-høyre-partier i hele Europa. Det er selvfølgelig skremmende om det nærmer seg en tsunami av det unevnelige. Men jeg er ikke overbevist om at det er det unevnelige som nærmer seg. Jeg tror det som nærmer seg er misnøye med EUs “demokratiske underskudd”, og, ja, immigrasjon.

Jo, AfD er konservativ i verdispørsmål. AfD er dessuten skeptisk til både EU og NATO og stiller seg tvilende til å forsyne Ukraina med våpen. Det finnes absolutt rasister i partiet, antakelig flere i AfD enn i CDU eller Arbeiderpartiet. Men en av partiets to ledere, Alice Weidel, er samboer og har to barn med en kvinne fra Sri Lanka. Hun behersker mandarin og tok doktorgrad i Kina i 2011 om det landets pensjonssystem. Så det er åpenbart høyere under taket i AfD enn våre media er villige til å formidle.

Det bør også nevnes at AfD og Sara Wagenknechts parti (BSW) har drøftet samarbeid. BSW er som kjent et “venstre-ekstremistisk” parti som også vil begrense immigrasjon.

Og hva ligger så i uttrykket “venstre-ekstremistisk”? Jo, det er også noe “vi” ikke liker selv om det ikke er helt “fysj-a-meg”. “Vi” ligger et eller annet sted på midten, forstås, gjerne en ørliten tanke til venstre for midten – helt uavhengig av hvilken akse det dreier seg om. “Vi” er det etablerte. Det bestående.
Makten rår.

“Nasjonal samling” i Frankrike har mye til felles med AfD:

Partiet ønsker å bevare Frankrike i tråd med franske skikker og regler, og har et nasjonalt-konservativt kultur- og verdisyn. De er motstandere av innvandring, særlig fra muslimske land. De forfekter «nasjonal suverenitet» (alle lover for et land skal vedtas av landets egne lovgivende forsamling, ikke av internasjonale organer) og er derfor også motstandere av fransk medlemskap i EU.
[Wikipedia pr. 25/5-26]

Og hva er så galt med å ville bevare egne skikker og regler? Så vidt jeg vet, vil også de fleste nordmenn det. Unge mennesker har til alle tider villet utfordre det gamle, finne på noe nytt – ære være dem for det. Men de har ikke alltid rett. For tiden utfordrer de ikke våre 479 norske milliardærers evne til å bli enda rikere. Næringslivet (dermed også politikken og media) allierer seg derfor med dem. Det er jo de som har, eller som snart kommer til å ha, penger, tror de da. De eldre steiler, som de alltid har gjort: “det finnes to kjønn, basta!”

Og hva er så galt med å være motstander av EU-medlemskap, om jeg må be? Og av NATO?

Til slutt et lite blikk på MAGA. Ja, det er virkelig rare greier, mye hummer og kanari. Trump selv er jo temmelig uspiselig. Men det mange av velgerne hans (inkludert såkalte “libertarians”) i sin tid håpet, var at han ville få slutt på de evinnelige krigene som USA har ført siden tidenes morgen, at han ville stanse den voldsomme innvandringen, at folk da ville få jobbene tilbake og at de nedlagte fabrikkene ville opp og stå igjen. Som vi vet er ingen av disse løftene blitt innfridd.

Blant dem som støttet Trump var Tulsi Gabbard (en modig motstander av ulovlige kriger, som derfor forlot det Demokratiske partiet og som nå har forlatt også Trump) og Tucker Carlson.

Sistnevnte er en slags “Libertarian”. Det er ikke så mange av dem i USA, men de gjør seg gjeldende som motstandere av mye av det vi ikke liker ved det landet. Ellers er de opptatt av personlig frihet (inkludert skattefrihet) og selvbestemmelse (inkludert retten til å forsvare seg med våpen).

..frihetsbegrepet er i samsvar med ikke-aggresjonsprinsippet, som innebærer at hvert enkelt individ har rett til å leve slik det selv ønsker, så lenge det ikke krenker andres rettigheter ved å bruke vold eller svindel mot dem.

… og [de] legger vekt på prinsippene om likhet for loven og beskyttelse av borgerrettigheter, inkludert retten til foreningsfrihet, ytringsfrihet, tankefrihet og valgfrihet. De støtter generelt individuell frihet og motsetter seg autoritet, statsmakt, krigføring, militarisme og nasjonalisme…
[Wikipedia pr 25/5_26]

De av oss som på noe tidspunkt har stått på stand for en sak eller et parti, vet at kommer man først skikkelig i tale med folk kan en enes om de mest forbløffende detaljer. F.eks.:

  • Jo, opprustningsspiraler er ikke bra.
  • Jo, vi ser at krigen i Ukraina ikke gagner Ukraina.
  • Jo, vi vet at ledelsen i Ukraina er korrupt og vi antar at mye av pengene vi sender, lander i deres egne lommer.
  • Jo, utvidelsen av NATO mellom 1990 og 2009 må ha vært svært provoserende for Russland.
  • Vi er sågar enige om at ved å sende våpen til Ukraina bidrar vi til å forlenge og forverre det ukrainske folkets lidelse.

Men vi er ikke enige om min påstand at Ukraina er et beinhardt diktatur med klare neo-nazistiske (ja, faktisk!) trekk. Grunnen til uenigheten er at motparten leser aviser. Og det står ingenting i avisene som underbygger påstanden min. Det står heller ingenting om at styrtingen av Yanukovitch i 2014 var et USA-orkestrert kupp. (Det er mye som ikke står i avisene, gitt.)

Vi vil ikke spille med ytre-høyre eller med venstre-ekstremister. Vi vil ikke en gang spille mot dem. Vi later som om de ikke eksisterer. EU eksisterer. Vi vil spille med EU. Vi skylder våre 479 milliardærer å leke med EU, NATO og sågar Trump.

Se på listen igjen, forresten: 479 milliardærer:

  • Finans 111 (flytter på penger, det man før kalte spekulasjon)
  • Eiendom: 88 (driver lønnsom åger, fordi alle mennesker trenger et sted å bo)
  • Industri: 48 (Kun? Var det ikke for å fremme industri at vi skulle senke formueskatt?)
  • Sjømat 48 (Er ikke det også industri, forresten? Var det de som ikke ville betale grunnrente for fjordene de forringer?)
  • Shipping 48 (48 er et yndigt tall)
  • Olje & energi 4 (Kun?)

Nåja. Jeg pretenderer ikke å være økonom.