Kantarellen terrasse var et riktig pent borettslag i vakre omgivelser på Mortensrudhøyden med utsikt over fjorden og med ettermiddagssol på de aller fleste balkongene. Byggingen av de 267 individuelle andelene fordelt på 47 dus-gule mursteinsbygninger med dekormønstre (av mørke murstein) og blå detaljer ble avsluttet i 1990. Noen av andelene er i rekkehus, de andre er i terrasseblokker på 3 eller 4 etasjer. Borettslaget forvaltes av USBL.
Det har vært to kostbare “prosjekter” i borettslaget siden 2010.
Innglassering av balkonger måtte gjentas, da den forrige innglasseringen to år tidligere var slett utført. Firmaet som hadde stått for den første innglasseringen gikk konkurs. Borettslaget tapte den påfølgende rettssaken.- Skifte av tak mm: Det var klart nødvendig, og det utførte arbeidet er det visstnok ikke noe å si på.
Alt dette medførte en kraftig økning av fellesgjelda, og dermed også av husleie for hver av beboerne – aka “andelshaverne”.
Nå har man startet et nytt og mye større prosjekt. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved omfanget og behovet for det.
Denne gangen heter det intet mindre enn ombygging. Med rette: Mursteinsveggene skal vekk. Ja. De rives – murstein for murstein. Alle de 47 bygningene skal avkles deres vakre murstein, til en prosjektert pris av 200 millioner! I stedet skal de nakne boenhetene dekkes av “plater” i moteriktige farger. Dessuten bytter man ut alle vinduene og ytterdører – i de fleste leilighetene er vinduer og ytterdører visstnok i utmerket stand.
Det er sant at de vakre gule mursteinene ser ut til å angripes over tid av fukt + frost. Men finnes det ikke midler som kan beskytte dem? Er dette et eksempel på at man ønsker å få en ny “look”?
Borettslaget har tatt ut et lån på 200 millioner kroner – tohundre millioner – norske kroner som skal nedbetales i løpet av 35 år med en foreløpig rente på 4,85 %. For de som har nedbetalt andel av tidligere fellesgjeld vil dette medføre en fordobling av “leien”.
Var denne “ombyggingen” virkelig nødvendig?
Hvor mange av beboerne i de 267 boenhetene vil nå falle under fattigdomsgrensen?
Hvordan er det egentlig med boligbyggelag? Skal de tjene byggherrer, banker og konsulentselskaper eller skal de gi folk med middels og lavere inntekt mulighet til å bo?
Har Norge med sitt høye fokus på stil og stand mistet av syne 60-tallets mål om at her skal det være økonomisk trygghet for alle?