Det er 80 år siden, ja, og ikke husker jeg dagen, siden jeg ikke en gang var påtenkt da. Men det må ha vært en utrolig sterk opplevelse å leve den dagen, enten man gikk på Karl Johan eller gråt hjemme på gårgen på Løten av lettelse og av sorg. Lettelse for at man heretter ikke trengte legge bånd på seg av frykt for represalier fra tyskerne, sorg over en som aldri ville vende hjem. Sorg også, og frykt, blant mindretallet som hadde samarbeidet med tyskerne.
Men jeg har tross alt levd såpass mange år at jeg har vært avstandsvitne til mange kriger, blant dem NATOs 88-dager-lange bombing av Serbia i 1999. Den gang fantes det kritikere av Norges og NATOs politikk. Dessverre, var jeg ikke en av dem.
Akk.
Jeg vet mer nå om hva som skjedde den gangen og om hvordan vi ble manipulert, hvordan vi igjen blir manipulert ang. krigen i Ukraina.
USA (Biden og Trump) framstiller USA som vinneren av annen verdenskrig. Da vi landet i Normandie, reddet vi verden, heter det. Til og med Aftenpostens Halvor Hegtun, blir indignert av påstanden og sender sovjetiske soldater som ofret livet en takknemlig tanke i det han i dag “ruslet fordi” bautaen til minne om dem.
Men jeg “ruslet ikke forbi”. Partiet FOR arrangerte kransnedleggelse ved de falne sovietiske soldaters bauta i Vestre Gravlund. Det var ingen der fra regjeringen, fra NRK, fra det offisielle Norge. Ingen.
Norges program nevner ikke Sovjetunionen.
Men det var en smilende og respektfull gjeng på 50-70 personer som etterhvert stilte opp foran bautaen for å hedre de nærmere 27 millioner sovietiske borgerne som mistet livet for å ta rotta på Nazismen, og de ca. 13 700 sovjetiske statsborgerne som døde av sult, utmattelse, kulde og annen mishandling på norsk jord under krigen. Hvor mange av dem var ukrainere vites ikke, kanskje 30-40 %.
Den norske pressen velger for tiden å ikke snakke for mye om Stepan Bandera og hans samarbeid med tyskerne under krigen. Stepan Bandera er jo utropt som nasjonalhelt i Ukraina.
Jeg lar ballen ligge. Dette er jo en fredens dag.