Antropologiske betraktninger om pelshvaldrift

Tag: Partiet FOR

Akk

Glenn Diesen er blitt presset til å trekke seg fra valgkampen som representant for partiet FOR.

Når en som stiller til valg som stortingsrepresentant anklages foran hele nasjonen og i beste sendetid,
(a) først for muligens å være “en betalt agent for” og
(b) deretter for helt bestemt å være en “nyttig idiot for”
Norges for tiden verste fiende, da skjønner jeg at han/hun må trekke seg.

Glenn Diesen er relativt ung og har sikkert barn. Jeg får frysninger ved tanken på hva familien hans utsettes for, siden anklageren i et av NRKs mest besøkte programmer var ingen ringere enn den forrige regjeringens utenriksminister.

Ine Eriksen Søreide er altså en dame som har vært utenriksminister og som later som om hun ikke aner hvorfor Ukraina er blitt angrepet av russiske tropper. Er det virkelig blitt slik at våre statsråder er like uvitende som (jeg nevner ingen navn) deres kollegaer i USA? Helt siden 1950-tallet har USA-presidenter og statsråder underholdt oss med sin formidable uvitenhet og like formidable kynisme.

Jeg er gammel nok til å ha opplevd flere tiår av USAs utenrikspolitiske sirkus. Ine Eriksen Søreide er riktignok ikke like gammel. Men hun kan vel lese? Det forventes at noen som har et så ansvarsfullt embete som hun hadde, faktisk setter seg inn i ting og tang.

Jeg må rett og slett spørre: Hvorfor er Ine Eriksen Søreide villig til å risikere at nordmenn setter spørsmålstegn ved presse- og informasjonsfriheten i landet sitt? Den informasjonen som Glenn Diesen har samlet gjennom sin årelange forskning er nærmest bannlyst fra norsk presse men tilgjengelig og viden kjent i mange andre land. Hvorfor møter Ine Eriksen Søreide informasjon med sjikane?

Terje Alnes har logget noen av argumentene Ine Eriksen Søreide brukte mot informasjonen FOR prøvde å formidle på “Debatten” på NRK:

  • reinspikka tøv
  • de har slukt den russiske propagandaen rått
  • de videresender russisk propaganda i beste sendetid på NRK
  • innholdet er helt uten rot i virkeligheten
  • alle som ser dette skjønner veldig godt at dere snakker reinspikka tull
  • dere har ingen argumenter for det dere mener
  • historien viser at dere er som å høre ekko av propagandaen fra Moskva
  • dere er nyttige idioter for en politikk som Russland ønsker skal få fotfeste i Europa
  • Russland bruker dere fordi de ønsker å skape splittelse og polarisering

Terje Alnes, skriver videre.

Samtidig hadde Søreide et kroppsspråk som underbygget «argumentasjonen», der hun himlet med øynene og smilte hånlig av motparten. Denne høytstående representanten for det politiske Norge viste seg ikke i stand til å imøtegå motstanderen på en saklig måte, sannsynligvis fordi hun mangler kunnskap. Derfor saboterte hun i praksis debatten med et forsøk på å idiotforklare motparten, en kjent hersketeknikk.

Terje Alnes er saklig.

Jeg klarer ikke være saklig når jeg er sint, og nå er jeg – det må jeg innrømme – alvorlig sint. Jeg må derfor rett og slett spørre, slik Ine Eriksen Søreide mer enn spurte: Er hun kjøpt og betalt? Av USAs våpenindustri? Av NED? Av Atlantic Council? Kanskje burde PST ta en kikk på hennes konti i inn- og utland.

Meningsbrytning

En gammel venn som slett ikke deler mitt syn i utenrikspolitiske saker, skrev til meg:

Jeg har fått med meg at de [FOR] opptrådte i “Debatten” i NRK, og fikk mye pepper, særlig fra Høyres utenrikspolitiske talsmann, den utrettelige Eriksen Søreide. De etablerte sannhetsbærerne i Norge vil ikke at andre synspunkter kommer til orde. Denne ensrettingen i Norge er virkelig oppsiktsvekkende. Alle avvik fra Den Eneste Rette Lære er blasfemi, gudsbespottelse og kjetteri. Helt i religiøst alvor. Det er som om noen baker sølekaker i døpefonten.

Han lurer naturlig nok på hvorfor det er blitt slik. Og han er ikke alene.

Mange viser til “russofobi”. Men hva skyldes den da? Er det ikke slik at man etter krigen var i stor i takknemlighetsgjeld til russerne, som for øvrig drev tyskerne ut av Finnmark?

Jeg for min del er ikke et øyeblikk i tvil: Til enhver tid, i ethvert land, får allmuen de nyhetene og analysene som myndighetene anser som “passende”. I Norge har vi hatt det relativt fritt, men skriverier om hvordan også det norske næringslivet utbytter land i det globale sør, det har vi ikke sett mye til i vår presse. “Redaktørstyrte aviser” som eies av f.eks. Schibsted – driver ikke med systemkritikk som rammer “næringslivet”, som det eufemistisk heter. Selv Klassekampen kan ikke tillate seg å kreve mer enn noen flere smuler fra de rikes bord.

Det er dessverre sikkert og visst at vi – mennesker – har trodd på julenissen igjen og igjen. Den franske revolusjonen ble et blodbad, den russiske revolusjonen ble et diktatur. FDR’s “New Deal” varte knapt noen år.

Og det er like sikkert som døden at noen mennesker skyr ingen midler for å oppnå egen rikdom og makt uten å bry seg om flertallets ve og vel! Sånn er det, og sånn har det alltid vært. Kan vi da “tro på” en bedre verden?

Riktignok har vi en uendelig mye bedre hverdag nå enn for 100 år siden. Her! Kun her i “Vesten” – hvor vi utgjør 13-15 % av verdens befolkning. Vår velferd går på bekostning av folk i det globale sør og den har gått på bekostning av våre egne barn. Vi har allerede langt på vei brent opp våre ressurser. Tross teknologiske og medisinske nyvinninger, går vi i Vesten mot harde tider.

Det store velferds-spranget i Europa etter krigen skyldtes forresten at makteliten var konkurs etter de to meningsløse krigene og depresjonen mellom dem (ifølge Thomas Piketty) og at den fryktet spredning av den russiske revolusjonen, som dermed paradoksalt nok gagnet oss i vest minst like mye som den gagnet russerne.

Levestandarden har også gjort et fenomenalt og egentlig utrolig sprang under Putin i Russland, for ikke å snakke om under Ji i Kina. Og der, til forskjell fra her, er det grunn til å tro at den vil fortsette å stige. Også andre BRICS-land håper å se, endelig, bedring i levestandarden etterhvert som de får frigjort seg fra dollaren og IMF.

Ja, der ligger nemlig hunden begravet: “De-dollarisering” er bra for noen, men ganske bestemt ikke for “oss”, dvs. for vestens finanselite. Vi leste for noen dager siden at Støre nylig hadde “tatt ut 12 millioner i utbytte” fra sitt “heleide investeringsselskap”. Slikt blir det mindre av hvis ikke makteliten klarer å forhindre den bebudete de-dollariseringen som BRICS driver på med.

Og hvem er det som mer enn noen annen har satt fart i de-dollariseringen? Jo det er Putin, og det fordi vestens sanksjoner faktisk tvang ham til det.

Vestens ledere har gravd seg ned i et hull det er vanskelig å grave seg ut av. Jo flere våpen, jo flere bomber (og tilhørende klimagasser) og jo flere sanksjoner, jo dypere blir hullet. Når Partiet FOR påpeker dette, kjøres det i gang luftvernssirener for å overdøve dem.

BRICS lover multipolaritet. BRICS lover at ingen “pol” skal være sjef, alle skal være likeverdige, med sine respektive kulturelle verdier. Ingen skal utbytte/ undertrykke/ bestemme over andre. Det høres flott og fint ut, ikke sant. Men tror jeg på at det blir slik?

Nei. Jeg gjør ikke det. Men har BRICS en mulighet til å gi det globale sør bedre vekstmuligheter enn Pax Americana? Ja det tror jeg absolutt. Langt, langt bedre! Vil våre finansfolk like det? NEI.

Jeg misliker sterkt at dissens fordømmes og undertrykkes, enten det skjer i Storbritannia, i Tyskland eller i Russland /Kina. Siden det for tiden er mitt syn som fordømmes nettopp i det såkalt pressefrie Norge, har jeg lært mye interessant om vestlig “pressefrihet”.

Frigjøringsdagen 8. mai

Det er 80 år siden, ja, og ikke husker jeg selve dagen, siden jeg ikke en gang var påtenkt da. Men det må ha vært en utrolig sterk opplevelse, enten man gikk på Karl Johan eller gråt hjemme på gården av lettelse og kanskje også av sorg. Det var jo noen som aldri mer ville vende hjem. Så var det også et mindretall som hadde samarbeidet med tyskerne.

Men jeg har tross alt levd såpass mange år at jeg har vært avstandsvitne til mange kriger, blant dem NATOs 88-dager-lange bombing av Serbia i 1999. Den gang fantes det kritikere av Norges og NATOs politikk. Dessverre, var jeg ikke en av dem.

Akk.

Jeg vet mer nå om hva som skjedde i 1999 og om hvordan vi ble manipulert, hvordan vi igjen blir manipulert, ang. krigen i Ukraina.

USA (Biden og Trump) framstiller USA som vinneren av annen verdenskrig. Da vi landet i Normandie, reddet vi verden, heter det. Til og med Aftenpostens Halvor Hegtun, blir indignert av påstanden og sender sovjetiske soldater som ofret livet en takknemlig tanke i det han i dag “ruslet fordi” bautaen til minne om dem.

Men jeg ruslet ikke forbi. Partiet FOR arrangerte kransnedleggelse ved de falne sovjetiske soldaters bauta i Vestre Gravlund. Det var ingen der fra regjeringen, fra NRK, eller fra det offisielle Norge. Ingen.

I Norges program nevnes ikke Sovjetunionen.

Men det var en smilende og respektfull gjeng på 50-70 personer som etterhvert stilte opp foran bautaen for å hedre de nærmere 27 millioner sovjetiske borgerne som mistet livet i kampen mot Nazismen. Av dem døde 13 700 av sult, utmattelse, kulde og annen mishandling på norsk jord under krigen. Hvor mange av dem som var ukrainere vites ikke. Det må ha vært en del.

Den norske pressen velger for tiden å ikke snakke om forræderen Stepan Bandera og hans samarbeid med tyskerne under krigen. Stepan Bandera er jo utropt som nasjonalhelt i Ukraina.

Jeg lar ballen ligge. Dette skal jo være en fredens dag.

© 2025 Pelshval

Theme by Anders NorénUp ↑