Pelshval

Antropologiske betraktninger om pelshvaldrift

Tag: Trump

På den ene og den andre siden

26.04.2025 /

Hva skal vi si om Trump? Og hva skal vi si om de andre?

  • Trump sparker tusenvis av statsansatte og stenger ned store deler av statsforvaltningen.
    • Gjør han det
      • for å redusere den vanvittige statsgjelda (i 2024: USD 35 billioner (altså 10^12) – dvs. over 120 % av BNP)?
      • for å redusere det årlige budsjettunderskuddet, som de siste årene har vært på 6-7 %?
    • Hans motstandere på venstresiden hevder
      • han gjør det for å få råd til å redusere toppskatt på de aller rikeste
      • for å velte en større del av de økonomiske byrdene over på vanlige folk.
  • Han innfører og opphever tariffer fra dag til dag. Usikkerheten som følger av disse svimlende svingende tariffene rammer visstnok alt fra aksjepriser, leveranser og produksjon.
    • skyldes vinglingen at han ikke vet hva han gjør?
    • at han bruker tariffer som utpressing for å oppnå fordeler for USA?
  • For Trump kan tariffer fortone seg
    • som en inntektskilde
    • som middel til å redusere handelsunderskuddet ($1.2 billioner, 4 % av GDP)
    • som verktøy til å stimulere egen industri i USA.
  • De jeg har konsultert (sosialister som kapitalister) enes om at:
    • som verktøy for å stimulere USAnsk industri, vil ikke tariffene funke. Det skal mye mer til for å gjenoppvekke Lazarus.
  • Trump fortsetter det Biden begynte, nemlig å forby Israel-kritikk på universitetene.
  • I tillegg deporterer han uten lov og dom, Israel-kritiske utlendinger som har lovlig opphold i USA.
  • Trump har gjentatte ganger vist rystende forakt for rettsvesenet også i andre henseender.
  • Trump har gjentatte ganger gjort det klart at han er imot “forever wars” og at han ikke vil innlemme USA i nye kriger.
  • Han har ikke statsvitenskapelig kompetanse. Slik sett skiller han seg ikke fra tidligere USA-presidenter. Men han skiller seg fra dem ved ikke å legge skjul på det.
  • Han later til å trives blant milliardærer. Han er ikke den første som tenker at hvis man er veldig rik, så er man også “smart. Han er ikke den første som tenker at det et land trenger er smarte folk.
  • Han klarer å tale til mannen på gata.
  • Hans MAGA-politikk er en eufemisme for: “redd USA fra bankerott”.

Er han verre for USA enn forgjengerne?

  • Uavhengig av partitilhørighet har forgjengerne alle gått mer eller mindre i samme spor:
    • deregulering, de-industrialisering, stimulering av finanssektoren, og “forever wars”.
  • Forgjengernes politikk har ikke forbedret folks kår:
    • fattigdom har økt dramatisk de siste årtiene
    • en håndfull rike er blitt veldig mye rikere.
  • USAs satsing på at USD vil fortsette å være verdens reservevaluta representerer et gigantisk pyramidespill.
    • Før eller senere sprekker bobla. Det er sikkert som – jeg hadde nær sagt – “banken”.

Svar: Tja….

Er han verre for resten av verden enn forgjengerne?

  • Forgjengerne har alle som én understreket at internasjonale lover og regler ikke gjelder for USA.
    • Ved å undergrave selve eksistensen av FOLKERETTEN, har forgjengerne brakt verden til randen av anarki.
  • Teamet til Trump har erkjent at USA ikke lenger kan (eller bør prøve å) styre verden (Rubio), selv om vi her later som om vi ikke hørte det.
  • Når reservevalutaen faller vil det medføre en tsunami i verdensøkonomien uavhengig av om det skjer på Trumps vakt.
    • Men tsunamier varer ikke evig.

***

OG VI ANDRE – EUROPA

  • I Romania avblåste domstolene andre runde i presidentvalget i desember fordi man var sikker på at en såkalt “høyre-populist”, Calin Georgescu, ville vinne. Så forbød man Diana Sosoaca å stille som presidentkandidat, da hun angivelig hadde uttrykt motstand mot landets medlemskap i EU og NATO. Likevel, ved valget 4. mai (Georgescu har fått forbud mot å stille) ventes det at en langt mer høyre-populistisk kandidat vinner.
  • Man burer Marine le Pen (slik at hun ikke kan stille til valg mot Macron) for misbruk av EU midler i valgkamp. Mine kilder sier at det kan meget godt hende at hun har misbrukt EU-midler, men det har sannelig så godt som alle andre topp-politikere i EU også gjort. Dette kalles “lawfare”.
  • Macron tapte siste valg, men sitter likevel.
  • Man prøver å forby AFD i Tyskland.
  • Etter siste valg i Tyskland, måtte Scholz gå av og nasjonalforsamlingen ble oppløst. Merz blir antakelig ny kansler når den nye nasjonalforsamlingen trer sammen. Men han er det ikke enda. Likevel sammenkalte han i mars det oppløste parlamentet og fikk presset gjennom fjerning – ja, fjerning – av gjeldstaket. (Det nyvalgte parlamentet ville ikke ha tillatt det.) Målet hans skal være å gjøre Tyskland til en militær stormakt. IGJEN.

Jeg er ikke “tilhenger” av f.eks. le Pen og AFD, men jeg må spørre: Vil vi ha demokrati eller vil vi ikke det? Slike forhold var det JD Vance påpekte i sin berømte tale på sikkerhets-konferansen i Munchen. Vil de europeiske lederne bare ha demokrati når deres venner vinner?

Min venninne hater JD Vance. Hun har sikkert mange grunner til det. De aller fleste jeg kjenner hater Trump og har sikkert mange grunner til det. Men jeg vil påpeke at det fremfor alt er JD Vance og Tulsi Gabbard og, faktisk, Pete Hegseth og Trump selv som prøver å forhindre at USA blir tvunget inn i en angrepskrig mot Iran. Marco Rubio, derimot, og Mike Waltz og mesteparten av kongressen (begge partier støttes av våpenindustrien og sionistlobbyen) vil fryktelig gjerne endelig realisere Netanyahus våte drøm. (Glenn Greenwald fra ca. 18 minutter)

Forteller Klassekampen det? Eller Aftenposten?

Pressen – her, der og alle steder – fremmer enkle og ensidige narrativer. Når narrativet er for enkelt, blir det fort gjort å velge for enkle løsninger.

Jeg skal ikke nekte for at også jeg “hater” den ene og den andre. Men dem jeg velger å “hate” er nettopp typer som pressen hauser urettmessig opp. Om Zelensky, vet jeg for eksempel langt mer enn det Klassekampen og Aftenposten velger å fortelle, for å si det slik.

Apropos Klassekamen leser jeg om avisas pressestøtte: 16.10.2024: “Klassekampen får som alltid mest i støtte i år. Avisen får også den største økningen, og får 45 millioner kroner, mot 40 millioner kroner i 2023.” Er det en grunn til at Klassekampen flere år på rad har fått “mest”?

Jerusalem

06.12.2017 /

The website of El Pais had an unusual headline this morning, one that seemed to suggest an alliance between the Pope and Iran: “El Papa e Irán se unen al intento de evitar que Trump lleve la Embajada a Jerusalén“. Later in the day, El País changed the headline, but the fact remains that Iran and the Pope agree on one score, at least.

This is a memorable day. Not only did the Pope and Iran appear to join forces, if only for a brief moment, but Finland is celebrating the centenary of its independence, and Trump ended, presumably once and for all, any US pretence of being an honest broker in the affairs of the Middle East. Trump’s announcement today, when he declared that henceforward the US embassy in Israel will be in Jerusalem, paved the way for a great leap in terms of Russian and Chinese hegemony, something you may or may not welcome.

For my part I doubt there is less injustice and poverty in Russia and China than in the US. Moreover, much as I criticise the US, this much must be said for the country: I am absolutely sure that it treats political opponents far more leniently than Russia and China.

However, outside the country, the record of disastrous US interventions all over the world knows no parallel. I put to you that accumulated US crimes against humanity, or complicity in such crimes, outnumber even those of WWII Germany.

Moreover, there is every indication that human impact on the climate will see dramatic consequences within a very short space of time. The US has turned its back on the Paris accord, whereas China seems determined to make a tremendous effort to help save the climate, and that may perhaps be worth more than political freedom. We shall see. All indicators appear to suggest that saving the climate may be worth considerable sacrifice.

Back to Jerusalem: The speech held today by the Emperor could have been written by one of Netanyahu’s script writers. It was not so much about America and American interests as about Israel, which it lauded at length as a successful democracy.

Now I assume that what is usually implied when we speak of “democracies” is not merely the right to drop a piece of paper in a ballot box. I have never been to Israel, so I must ask: Is Israel a democracy?

In Israel, are all permanent residents, regardless of race, gender or religion,

  • equal in every way before the law?
  • equally allowed to purchase and keep property and to keep inherited property?
  • equally entitled to education, health care, employment and social services?
  • equally entitled to the protection of the courts and law enforcement?

If the answer to all of these question is “yes”, well, then Israel has made, unbeknownst to me, a very good start and merely faces the challenge of upholding the law. There are some other industrialised  countries that also find this difficult, most notably the USA, where blacks need to remind the public that “black lives matter”. Racism is not theoretically condoned in the USA, so I suspect that discrimination of blacks is also a consequence of a political  system that systematically favours the wealthy and chastises the poor.

But if the answer to any of these questions is “no”, the country is not a democracy, but something rather more systemically antediluvian, governed by rules that are alien to the industrialised world, though still, perhaps common in some primitive societies.

If the answer to any of these questions is “no”, I repeat, Israel is pursuing a path that is alien to the common good, I’m afraid,  one that is similar to and as ignoble as that of systemic anti-Semitism.

 

From a cairn

26.10.2016 /

Under a grey sky, I made my way up the steep hill – more like a cliff – to the local Bronze Age cairns. A small sign, planted by a representative of the Directorate of Cultural Heritage, explains that the cairns are about 3000 years old and that most Bronze Age cairns in this country are far from where their builders lived. They are in high, out-of-reach places overlooking the sea.

I clamber up this barely visible track a few times every year, for the view of the river delta below and the mountains beyond followed in the distance by more blue mountains.

What on earth could have induced Bronze Age farmers – for apparently people had turned to farming by then – to lug the dead body of their chieftain up such a steep incline? According to the sign, his body would have been incinerated, placed in a stone cask and covered with stones, most so large that no single man could carry them.

Evolution has not changed us much in 3000 years, I am told. New-born babies today probably look exactly as they did back then, aside from being bigger. Those men – who knows if women followed them up the hill – would have felt awed, as I do every time I get to the top. Maybe they thought that from his sheltered stony bed, the dead man would see what they could not see from down in the valley, and would somehow warn them of impending threats.

At the graveside of somebody who died 3000 years ago, with an entirely different outlook than was his, I gaze at the great river and the tremendous expanses before me, and feel that here and now, I understand everything.

Even under a grey sky, I am bathed in light up here. I realise at last my mistake: It is not so much the ignorance of the Trump-voters that should worry us, as the legitimacy of their anger. True, there is no doubt that Donald Trump is terrifyingly ignorant and reckless. He’s the sort of man who shouldn’t be given a driving licence. But he speaks for a very large number of people, so large a number, that perhaps we should sit back and listen. What are they saying? Why are they so angry?

Moreover, I think he’s right about his opponent’s being an international liability; not more so, albeit, than were previous US presidents.

Trump’s voters claim they have been disinherited. The American dream is no longer theirs. Trump blames immigrants, Obama, women… whatever have you, and the rest of us are appalled. But at the end of the day, the facts are clear: Hillary will not even begin to address the claims of America’s countless dispossessed. She will not redress her country’s past wrongdoings against Latin America, not to mention the Middle East, for which the US of all configurations has so many crimes against humanity to answer for that there will never be forgiveness. She will continue as her predecessors, making havoc of the Middle East and raising the number of dispossessed people in her own country.

Let’s face it: The US is a mess. The country is doing well again, financially, but a large segment of its population is not benefiting from its recovery after the meltdown.

Trump’s voters love him because of his outspoken anger. Finally, somebody dares swear and curse at the establishment. People who have not lost out in the shift from factory to Silicon Valley find him repulsive.

I myself find him repulsive, but I tell myself now: Beware: He is a rebel. Can’t you see his similarity to James Dean?

At this point of my analysis, I am cautiously descending the incline, golden leaves falling slowly around me like great big snow flakes. The birch trees, guarded by stern, unaffected pine sentinels with drooping branches, are preparing for the long winter night, trembling already, discarding their lace underwear.

Pines are like the people who used to inhabit these parts: Unsentimental, unsmiling and unforgiving, like Trump’s voters.

© 2025 Pelshval

Theme by Anders Norén — Up ↑