Antropologiske betraktninger om pelshvaldrift

Tag: Baltasar Garzón

Right to information in danger

In country after country, critical press coverage is becoming risky. Very risky. It has always been risky in countries such as Egypt and Saudi Arabia, Russia, Iran, China… If Julian Assange, an Australian national living in Europe, is extradited to the US, freedom of the press will have become a figment of the imagination also in Western Europe and the USA. I use the cliché to indicate that many of us will not even know that we no longer enjoy freedom of the press, if indeed we ever really did.

In my country, the national broadcasting company now basically tells us what our government wants it to, which is mostly just to observe social distancing, to distrust the Russians and hate the Chinese, and to have fun.

Still, as far as I know, progressive or environmentalist media outlets are not being hobbled here. Not yet. But they don’t have the economic clout to send reporters all over the world to pick up and analyse news outside our borders, to challenge mainstream press and to expose financial and political overlords.

There is one news outlet that has the necessary clout and dedication to do just that: Al Jazeera. Al Jazeera is no more progressive or environmentalist than your Aunt Julia, but it has a freer rein than most other news outlets and its reporters are extremely competent.

Obviously, a much respected and fearless outlet will have many enemies. I would like to direct your attention to a post on this site written back in June 2017: The Rat is out of the Hole. (A related post, also written in June 2017, discusses the disconcerting relationship between the Trump administration and the Arabian peninsula. ) You will particularly notice the UAE statement (as quoted by the Guardian):

We do not claim to have press freedom. We do not promote the idea of press freedom. What we talk about is responsibility in speech.

Beautiful, that, no? If all autocrats could be as frank, we’d be spared a lot of claptrap.

Now the UAE has finally succeeded in partially hobbling Al Jazeera. From CNN’s rendition of the matter, you will see that US authorities are not very fond of Al Jazeera, which according to a letter from the Justice Department obtained by CNN aims “to influence audience attitudes with its reporting” with, CNN adds, “policies such as calling the Israeli Defense Forces the Israeli army instead of the IDF and not using the words terrorist or terrorism.”)

Meanwhile my own country’s national broadcasting company has not yet mentioned the bridle put on Al Jazeera. Nor does it appear to care much about the outcome of Julian Assange’s extradition hearing in London.

However, I find in El Pais a letter to that paper’s readers dated 3 March 2020 from no lesser a personage than the famous judge Baltasar Garzón, who humbled Dictator Pinochet and who directed the world’s attention to the shameful post-dictatorial silence (about mass graves, stolen babies etc.) in Spain. The title of the letter: Assange, la prensa en peligro. If you understand Spanish, read it! If you don’t understand Spanish, learn the language.

Hva betyr “helt”?

I dag begynte rettssaken mot en av vår tids helter, dommeren Baltasar Garzón. Det er flere overskrifter om dette i dagens El País, blant dem “Heksejakt i retten” ” ‘Dette er ikke en rettssak, men en lynsjing’ “, “Hevnoppgjør”, “Spania og underskuddet på rettferd”.

Med disse tunge akordene, ønsker jeg å slå an tonen for noe som bør få enhver europeer til å felle tårer, nemlig et stort skritt tilbake for det unge demokratiet i Spania. En uredd dommer som under hele sitt profesjonelle virke har rettet skyts mot diktatorer og torturister sitter på tiltalebenken  fordi han våget å angripe korrupsjon blant vår tids toppolitikere i Spania (den såkalte Gürtel-saken), og fordi han ønsket å reise tiltale i forbindelse med menneskerettighetsbrudd begått i Franco-tiden (i forbindelse med åpning av massegraver). Han har visst også reist sak i forbindelse med Guantanamo. Det han er mest kjent for i Europa utenfor sitt land var at han fikk britene til å holde Pinochet i husarrest i flere uker.

http://en.wikipedia.org/wiki/Baltasar_Garzón

http://www.nytimes.com/2011/03/26/world/europe/26spain.html?_r=1&ref=baltasargarzon

Det er en særdeles lang og komplisert historie dette her, og jeg akter ikke å fortelle den, blant annet fordi den er av bysantinsk kompleksitet. Det er ganske ufattelig hvordan (og hvorfor) mektige deler av dommerstanden i Spania har klart å montere dette sirkuset av rettslig forfølgelse, når selve påtalemyndigheten har vegret seg mot å sikte ham. Argumentene mot ham så absurde, så Kafka, at han, siktede, må svare med samme mynt, mer Kafka. To av de tre tiltalene mot ham gjelder politisk brennbare emner (1) at han tillot politiet å avlytte telefonene til mistenkte toppolitikere i en korrupsjonssak, og dermed ble det også avlyttet deres kommunikasjon med advokatene  og (2) at han ikke hadde myndighet til å pålegge åpning av massegraver fra Franco-diktaturet. Den tredje saken er administrativ og gjelder at han skal ha tatt seg for godt betalt for en forelesningsrekke i USA. Felles for alle disse sakene er at påtalemyndigheten mener de ikke har noe med straffeloven å gjøre.

http://www.elpais.com/especial/caso-garzon/

At mektige og korrupte politikere rotter seg mot ham, overrasker ingen. At de har såpass makt at de faktisk kan felle ham er derimot skuffende. Det rent juridiske grunnlaget for de tre sakene er jo bare luft. Hvorfor har de spanske toppdommerne fornedret seg til å lage blåbærsuppe av det spanske rettsvesenet?  Det er noe en bare kan spekulere over. Men til min overraskelse var det Wikipedia som antydet en årsak:

Baltasar Garzón har nemlig lagt seg ut med USA i forbindelse med Guantanamo, og det er mulig (visstnok ifølge CNN) at han vurderte å prøve å rettsforfølge Kissinger for hans rolle i Operation Condor.

For å være helt ærlig gråter jeg ikke for Baltasar Garzon. Strafferammen er noe sånt som yrkesforbud i 17 år. Men han er elsket i Argentina, blant annet, hvor han har mye av æren for livsvarige dommer mot flere av toppene i diktaturet, og han er beundret over hele verden.  Hans liv er kanskje ikke noen sofatilværelse, men han er kjent, elsket og beundret, og jeg tipper hans plageånder misunner ham ikke minst hans martyrrolle og respekten han nyter. Hans innsikt i folkerett vil være uvurderlig for et hvilket som helst land. Han vil aldri bli arbeidsledig!

Den som leser dette vil kanskje bite seg merke i at jeg gir inntrykk av at han allerede er blitt dømt, selv om rettssaken bare så vidt er begynt. Jeg beklager. Etter å ha fulgt med prosessen mot ham de siste par årene, er jeg overbevist om at det hele er satt i stand for å få ham av veien som spansk dommer. Det faller meg rett og slett ikke inn at han vil få en rettferdig dom. Jeg tror nok de fleste som har fulgt hans sak er overbevist om at saken er konstruert i den hensikt å felle ham.

Det eneste jeg kan legge til, er at han ikke vil bli torturert i hjel i spanske fengsler. Så galt er det enda ikke blitt der. La oss håpe at det aldri blir det. Men jeg tenker i mitt stille sinn: “Finnes det noen garanti for at Europa aldri mer skal hjemsøkes av tortur og politisk forfølgelse?” Spania har i alle fall tatt et skritt tilbake i retning mørketid.

© 2025 Pelshval

Theme by Anders NorénUp ↑