Antropologiske betraktninger om pelshvaldrift

Month: March 2025

Pusillanimous press

Glenn Greenwald is not the only one who has spoken out against the political incarceration in the USA of Mahmoud Khalil. Quite apart from the almost insolent disregard for due process in the case, it is one of innumerable examples of the harm done to the USA by AIPAC, Israel’s carefully crafted state within the United States. I think that the US elite should ask themselves how to rebuild confidence in the executive, legislative and judiciary branches of government, because at this rate the country will descend into anarchy.

Attempts to force AIPAC to register as a Foreign Agent in accordance with FARA rules have been thwarted for decades. The media rarely brings up the matter for fear of being attacked by AIPAC’s rabid Anti-Defamation League. AIPAC is powerful enough to run much of USAs foreign policy to the detriment of the USA. The fact that Genocide Joe and Trump compete at being “Israel’s best friend” says it all: They have no choice. We have seen under Biden and Trump that AIPAC even controls the universities, and AIPAC has long since had total control over Congress, as every other child knows. In the USA, that is.

In Norway, however, we do not know this, as our problem is of a different order. We read about Israeli atrocities against Palestinians every single day. Police do not interfere with pro-Palestine demonstrations. Even if we defend Hamas, as I do, because I consider Hamas a liberation army against Israeli occupation, we are not harassed. Every occupied nation surely has a right to defend itself? That, I am told again and again and again, applies to Ukraine. Does it not follow that it also applies to Palestine?

And yes! Ukraine does have a right to defend itself. Most certainly. The tricky part of this issue is, however, … well actually, there are very many tricky parts. But one of them is: Who or what is Ukraine?

I have insisted in previous posts that Zelensky was elected with a 73 % victory in 2019 on a “peace program”. I have insisted that Zelensky was prevented by western intermediaries (among them Boris Johnson) from signing a peace accord with Russia in April 2022. The Norwegian press has been conspicuously silent about both of these facts, also about the two Minsk agreements which preceded them and were disregarded by “the Ukrainians.” Why the quotation marks? Well, because I must ask: What Ukrainians? I repeat Zelensky won a landslide victory on a peace programme”. So I strongly suspect that the Minsk agreements were rejected not by “the Ukrainians” but by some Ukrainians.

Why have the Norwegian media failed to inform us about any of this? Why have the Norwegian media stopped mentioning fascist groups in Ukraine? There is at least one reply to the question: Jens Stoltenberg, of whom Norwegians are very proud – may he never know another good night’s sleep. But even Jens Stoltenberg was a puppet, I suspect, and the media in Norway as in the USA and Europe are being held hostage by very powerful forces.

I put to you – and I’m not really in doubt about this at all – that a) Russia did not want to invade Ukraine b) Ukraine did not want to join NATO c) that Ukraine is not even vaguely a Democracy and has not been so since the Maidan coup in 2014. In fact I suspect that Ukraine as a state is more repressive, by far, than Russia. But can I provide evidence to document my claims? The corporate press is of no help.

There are books, of course, but where do I find them? Where do I even learn of their existence? Like most other people I depend on the press. Unfortunately, the corporate press is useless – I can find no better word – about the Ukraine war: No nuance, no analysis, no attempt to understand the root causes, just one single explanation: The Russians are bad and the Ukrainians are defending Democracy, no less. The same approach is apparently adhered to in the USA about Gaza: Palestinians are superfluous, Hamas rapes women and beheads babies. Israel is fighting for its existence. End of story.

True, we have the independent media; the Grayzone, for instance. They have provided invaluable documentation from the Middle East. (And no, there does not seem to be any evidence that Hamas raped people on October 7 or beheaded babies,) But if you want to check the credentials of your sources – I certainly do – you might go to Wikipedia. You will see that the Grayzone has been grossly smeared.

People or sources who are openly critical of US and EU foreign policy are also subjected to crude libel. Whereas AIPAC takes care of those who criticise Israel, NED will look after those who oppose warmongering. I no longer devote any of my earnings to what was once our wonderful Wikipedia, as I suspect that AIPAC and NED make sure my contributions and yours are no longer needed.

Few experts dare introduce doubts about the Democracy of Ukraine and the purpose of this war. So Norwegians eagerly cheer the shining knight Zelensky and send billions of dollars’ worth of weapons with which the Ukrainian nation can continue committing suicide. I really don’t have any other explanation for such bizarre conduct other than that Norwegians must be convinced that Good will win over Evil in the end.

However, facts about Ukraine do exist, if we can find them. Glenn Diesen has treated us to a most interesting conversation with the US academic Nikolai Petro [Wikipedia as at 23 March 2025], and I am now reading Nikolai Petro’s book The Tragedy of Ukraine (2023) which serves as a detailed analysis of the Ukrainian conundrum.

I urge you to listen to the illuminating conversation between Glenn Diesen and Nkolai Petro .

Mot hvem? For hva?

I Norge hører jeg stadig oftere snakk om EU. “Vi må holde sammen,” heter det.

Starmer og Macron snakker om å sende 20 000 mann som fredsbevarende styrke til Ukraina for å overvåke en ev. “våpenhvile”. “Fredsbevarende styrke”? Bemannet av Storbritannia og Frankrike som har besluttet å ruste opp med astronomiske summer for å krige med Russland? Tyskland snakker til og med om å skaffe atomvåpen. Russland ville naturlig nok oppfatte slik en “fredsbevarende styrke” som en fiendehær.

EU er i ferd med å bli en militærallianse mot Russland. Det at Russland har ydmyket NATO og Europas ledere (inkludert de norske) er ikke til å holde ut. Også pressen må føle seg rimelig flau etter å ha heiet på sanksjoner og opprustning, demonisert Putin, lovet seier over Russland og fremstilt Ukraina som et demokrati.

Mette Fredriksen skriker at Russland er Europas største trussel. Keir Starmer maser om å patruljere Ukrainas luftrom med “flere dusiner” Typhoon- eller F35-fly for å støtte soldatene de ønsker å sende dit, fordi, som Starmer sier: “we know one thing for certain, which is a deal without anything behind it is something that Putin will breach.” Jasså, så det vet vi? Formodentlig fordi Putin er ond, mens Ukraina, derimot, (og vi) ikke bryter avtaler?

Vanlige EU-borgere, på sin side, er nok mer opptatt av å beholde helsevesen og skole enn å fortsette krigen i Ukraina. (Slik sett er vanlige EU-borgere ganske forskjellige fra nordmenn.) Men demokrati er ikke et overordnet prinsipp i EU. Så det blir det ikke noe av. I hvert fall ikke i Tyskland. For der har mannen som ikke er kansler (enda) overtalt partiene som tapte valget, til å vedta, i en nasjonalforsamling som i prinsippet er oppløst, noe som det nyvalgte Bundestag som kommer sammen 25. mars ville ha avvist: nemlig å fjerne gjeldstaket.

Tysklands gjeld utgjør nå 62 % av brutto nasjonalprodukt, Med den store satsingen på særlig forsvar skal det lånes mer enn en billion euro, slik at gjelda vil øke til minst 90 % av BNP. Tysklands status som en solid lånetaker vil bli svekket. Landet vil måtte betale mer for nye lån, altså renter som går av statsbudsjettet hvert år, og landet vil på sikt måtte ta lån for å betjene lån, osv. Euroen har allerede blitt noe svekket.

Wikipedia har en interessant artikkel om det tyske gjeldstaket, som visstnok ble innlemmet i den tyske grunnloven i 2009. Taket er blitt hevet to ganger siden, står det, i 2022 og 2025, begge gangene for militære formål (” both for the purpose of significantly increasing defense spending.”)

Hva betyr 1 billion?

En milliard har 9 nuller (tusen millioner)
En billion har 12 nuller. 1 000 000 000 000, Det er ganske mye.
I tid, for eksempel, utgjør en billion sekunder – hold fast – 31.688 år. Yepp. Jeg spurte DeepSeek.

Hva betyr dette for Tyskland, mon tro? Hadde jeg vært tysker hadde jeg ikke sett lyst på fremtiden. Tyskland skal blant annet betale 4,6 milliarder EUR i militærhjelp til Ukraina bare i år. Og de skal gjennomføre en monumental opprustning av forsvaret.

Reaksjoner

Spania, Portugal og Italia er ikke imponerte. Også deres gjeld vil bli dyrere som følge av Tysklands grep. Og de anser ikke Russland som den store faren.

Jeffrey Sachs sier EUs forestillinger er “delusional”. Ola Tunander er snillere og sier EU lever i en boble.

Stjernereporteren Glenn Greenwald kaller EU-toppene for “unhinged”. Det sier han på et av sine time-lange foredrag med tittel European Leaders Make Maniacal Rearmament Vows They Cannot Keep. Jeg anbefaler å lytte til det fra ca. 19 minutter – der han først forklarer hva han står for i kampen for “free speech”, som han mener er mer truet i USA siden 7. oktober 2023 enn selv etter 9/11. Dette fordi AIPAC (USAnske sionister som inkluderer ikke minst evangelister) har skremmende mye makt. For eksempel har de fått myndighetene til i praksis og uten grunnlag i loven å kriminalisere Israel-kritikk. Først på slutten snakker han om Europa, hvis ledere altså er “unhinged”.
(Jeg må innrømme at den som ikke abonnerer på Glenn Greenwald får mye uønsket reklame med på kjøpet.)

Også mester Mearsheimer, kaller EU-toppene for “delusional”. Når han blir spurt: “Tror de virkelig på det de sier – at Putin eller Russland er en reell trussel mot Europa”, blir den smarte gamle statsviteren unnvikende “Tja, tro og tro….” Men det han så sier slo ned som en stein i min brønn:

USA har kontrollert Europa siden annen verdenskrig. Europa har til gjengjeld vært USAs tro tjener, økonomisk, militært og diplomatisk (ikke minst i FN). USAs utenrikspolitiske kurs, “the rules-based order”, har vært vår utenrikspolitiske kurs. Vår “frie”, liberale verden skulle sluke land etter land. Nå er Europa i forfall, svekket industrielt, splittet politisk og utmattet militært og USA er mindre interessert i oss enn i BRICS. EU er gjenstand for sentrifugale krefter.

Hvilken visjon skal nå holde EU sammen? Hva er nå EU-motoren? Mearsheimer sier: Russofobi. Russofobi er heretter vår raison d’être.

Litt av et samlende prosjekt, hva?

Retribution

No, I don’t approve of death penalties. Death is too kind a punishment for people like Netanyahu. After all, Hitler preferred to die rather than face the music. True enough, there are those who claim that he and his Eva escaped to Latin America. I used to dismiss such suggestions as fantasies, but now I’m not so sure. Sufficiently many lies fed to us over the past few years have taught more and more of us that no untruth is too ignominious for the powers that be.

Just to pick a few disparate examples, they lied about Covid (which turns out to be, after all, a leak from a gain-of-function laboratory), the Skripal case, the beheaded babies, the Bucha massacre, the Nord Stream sabotage, Russiagate, and the Hunter-Biden laptop… You really cannot believe a single word they say. And to top it off they call those who doubt their lies “conspiracy theorists”.

Whether or not Hitler did indeed blow himself up, Netanyahu and his ilk do not deserve death. On the contrary, we need to keep them alive, to be able to make an example of them, to point at them and warn racists “You don’t want to be like that, do you?” Basically, they should be kept in cages in zoos, not safely locked away in prisons, but out in the open for all to see and stare at in horror.

Alas, we were wrong to tell our children that there are no monsters except in fairy tales. Netanyahu is about as horrible a monster as any that has sprung out of human imagination. And there have certainly been plenty of them. Why? How come our imagination has fostered so much horror?

Take, for instance, the immense library of Satanic creatures, goblins, witches, devils and whatnots who populate the Christian underworld. They are the collected product of human fear, of terror inspired by real creatures. Throughout history, there have been Netanyhus, people totally devoid of moral fibre; callous, base and dreadful.

I sometimes hear: “There is some good in all human beings.” I’m sure the words are kindly meant, but the statement is purely academic, probably uttered to encourage tolerance. Generally, of course open-mindedness is conducive to an atmosphere of peaceful coexistence. But do we want peaceful coexistence with a Netanyahu and his ilk?

What if he loves his mom? Maybe he enjoys playing tennis or eating strawberries? So? Of course he isn’t always thinking about frying Palestinians!! Does that mean there is “goodness” in him? He is the very epitome of Western depravity. Should he not then be treated as such?

Instead, he and his ilk are being allowed to continue on a course that is so evil it poisons our minds, fills us with hatred, dread and suspicion. Because if he and his ilk can do these horrible things in one part of the world, others are sure to follow their example elsewhere.

The key words here are “his ilk. Yes, I do need to stress the ilk bit – because it is true that Netanyahu is not alone. From what we see of big time traffickers of drugs, organs and weapons we know that monsters are attracted to one another. Moreover, the Israeli monsters would have been impotent without the energetic support of their “ilk” in the USA, the world’s most dangerous country, the country with hundreds and hundreds of military bases all over the world, the forever-war country, the big-bully country. Netanyahu has, indeed, a great big army of co-devils in the US, many of them, I am told, of Evangelical persuasion (I wonder how they figure their god will treat genocide supporters.)

I have a very good friend whose neighbour, an arrogant awful bully, is driving him nuts. I have suggested getting a little doll and sticking pins in it.

Alas, my fantasies of Netanyahu and his ilk in open cages in zoos all over the Western world will not relieve me of my fear of modern-day Western monsters any more than pins stuck in a doll.

Above all it won’t spare the lives of all the Palestinians that we know will be murdered over the next weeks. Our governments, our “leaders” – the Starmers, Macrons, Merzes, von der Leyens and Kallases – know that mass murder is being prepared and they are not doing a thing to stop it. Not a thing.

They – the Starmers, Macrons, Merzes, von der Leyens and Kallases –are of “his ilk”. Send them to the zoos!

Meanwhile

While we are being dumbed down by a devastating propaganda storm, Oslo, the capital of Norway has had practically no winter this year, the first part of which should have been winter in this hemisphere. No frost, no snow, hardly any precipitation and lots of sun. Much of Andalucia, however, has been very cold and has suffered rain – floods even – as if to compensate for recent years of serious drought.

I just thought I’d mention the matter, although I assume you are not here for a weather update.

So here is the situation: While we, the Europeans are getting ready to go to war against Attila the Hun, or Hitler, as we prefer to call him these days, there has been a rather interesting development: The verdict of the Merchants of Death War Crimes Tribunal. I admit this sounds like some sort of PC gaming event, but it is dead serious. Just as the war games against Attila the Hun are dead serious. “People die”, as the US president keeps saying, and that is normally considered serious, but Keir Starmer and Zelensky are evidently not normal.

I recently sent a book about economics to a friend. He reposted: “The economy for me is not only over my head – I’m just not interested.” I think his view of economics is shared by most people, even by those who deeply care about political issues. Unfortunately, as I see it, politics are not – as most people seem to believe – about “values”, but about money, or rather about who gets it and who keeps it.

So it is with wars. Attempts to weaken or even Balcanize Russia are also about money, certainly not about values. Zionists’ attempts to prohibit free speech are not about values either. Lots of things are about money. Even the weather is about money although we don’t usually think about money when we contemplate the rain outside our window.

Mind you, I don’t mind money. I want a warm bed as much as anybody else, as well as my three meals a day. But I really don’t need a Porsche (not that I have one). I would much rather know that the kids in Gaza have comfortable beds and three meals a day. I don’t see what’s so great about Porsches or, for that matter, “sustainable growth”. I mean considering that growth is not – repeat not – sustainable although consummate liars of Zelensky’s or Keir Starmer’s calibre might smoothly tell us to go on castigating the weather, the elephants, the Russians, the Palestinians, and the 50 % of the UK and US populations who might not be able to afford a comfortable bed and three healthy meals a day. Why on earth do we listen to consummate liars decade after decade?

Has the world improved over the past decade in any way? Any way at all? Will the weather improve over the next decade?

Will there be another decade?

Enn om Trump …

Ja, enn om han “tar” Grønland? Hva gjør vi da? Bortsett fra å protestere, mener jeg. For protestere kan vi, og gjør vi, støtt og stadig. Men hva gjør vi? Trump vil selvfølgelig iscenesette “grønlandsk aksept”, på den ene eller den andre måten, for eksempel ved å “frigjøre” Grønland fra Danmark, ved å mobilisere deler av befolkningen på Grønland til å ønske USAnsk overtakelse velkommen.

Man må huske på at selv om bevilgningene til USAID og NED er kuttet nå, betyr ikke det at Trump og hans team ikke kan skru på kranen igjen, men til fordel for prosjekter som er i deres interesse. Det kan for eks. gis massiv støtte til NGOer og opptil flere “uavhengige aviser” som agiterer for løsrivelse fra Danmark og til diverse prosjekter for å lette hverdagen for den grønlandske befolkningen.

Se hva CIA skriver om Grønland. Naturressursene inkluderer kull, jern, bly, sink, molybden, diamanter, gull, platina, niob, tantal og uran, dessuten vannkraft og ganske sikkert olje og gass. Mye fint å hente der, altså. Rent bortsett fra kontrollen over Nordkalotten.

Ja, jeg tenker faktisk vi må se i øynene at dette kanskje er et reelt mål ikke bare for Trump men for Pentagon (uavhengig av hvem som bor i det Hvite slottet). Kontroll over Nordkalotten, tenk på det!

Så hva gjør vi? Kan vi løfte så mye som en finger for å komme Danmark til unnsetning? Som Steigan skriver i et hjertesukk 4. mars:

Du får ikke ta ut en patron fra et norsk militært lager uten at det registreres av Pentagon. Alle innkjøp gjøres fra leverandører som er godkjent av Pentagon, og det er gjort på et øyeblikk for Pentagon å lamme det norske «forsvaret» hvis man skulle ønske. Uten overvåkingsdata og satellittkommunikasjon er det norske militæret satt på bakken, blokkert og blindt. Det kan ikke foreta seg noe.

Nei, våre myndigheter vil nok måtte innse at det er fint lite å gjøre annet enn å bite i seg skammen og hilse storebror velkommen på Nordkalotten. Og russerne vil jo ikke komme Danmark til unnsetning, får vi tro.

Hvor er vi nå?

USAs kursendring I forhold til Russland og Ukraina har skremt opp mange.

EU, Norge og NRK har hittil sett kun én løsning på konflikten: mer krig, flere lik, flere og mere våpen. Når målet ikke ble oppnådd med den gitte løsningen, når det aldri ble planlagt noe alternativ B, og det til overmål viser seg at USA ikke lenger “er med”, er det naturlig at mange blir engstelige og sinte.

Jeg får spørsmål fra venner som ikke leser disse sidene og som derfor ikke sikkert vet hva jeg mener bortsett fra at jeg antakelig mener “noe annet, som vanlig”. De vil høre meg bekrefte deres fordømmelse av Trump og Putin. (Også jeg lever i den villfarelse at fordømmelse av fienden gir sjelefred.)

Og også jeg er redd for fremtiden. Heller ikke jeg har tillit til Trump, men jeg har enda mindre tillit til den politiske eliten i Europa og Norge. La oss si det i klartekst: Vestens håndtering av forholdet til Russland etter Sovjetunionens oppløsning gis strykkarakter. Vesten regnet med at Russland ville forbli en “failed state”, noe man bare kunne sparke rundt på banen som en punktert fotball. Slike feilvurderinger inspirerer ikke tillit.

Jeg håper, ja, jeg håper inderlig at det blir fred, en fred som garanterer alle i Ukraina retten til å beholde sitt morsmål og sin kultur, ikke bare i heimen men også i all offentlighet. Jeg håper at fascistiske nasjonalister, som vestlig presse har valgt å overse, blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er nok for mye å håpe at vi i Norge erkjenner at Ukraina ikke var et demokrati etter 2014, for mye å håpe at vi innser at Zelensky svek sine løfter til folket som stemte på ham i 2019 (jf. f.eks. et brev til Trump fra et ukrainsk parlamentsmedlem i husarrest).

Når det er sagt, så håper jeg også inderlig at Russland ikke vil kreve for stor en pris for fred! Russland har vunnet krigen – ingen tvil om det! Russland kan og bør stille harde krav. Men menneskeheten er ikke tjent med en ny verdenskrig.

Mer vil jeg ikke si til mine venner som ikke har fulgt med i timen. I stedet sender jeg dem her en liste av kilder jeg anbefaler dem å ta en titt på.

NOEN KILDER

Om norsk utenrikspolitikk

Norge står i en særstilling hva gjelder fravær av kritikk mot landets utenrikspolitikk generelt og NATO-medlemskapet spesielt. Men jeg har i det minste funnet et par kritiske røster:

  • Tormod Heier: Libya. Krigens uutholdelige letthet
  • Yama Wolasmal “Yama utfordrer Stoltenberg” (med engelske undertitler)
    I boka “Det jeg så” antydes dessuten pressekritikk.
  • Ola Tunander fra Prio:
    Libyakrigen – Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat
  • Steigan.no Selv jeg har vært feigt ambivalent til Steigan. Men han er utvilsomt meget dyktig, og han gir norskspråklige lesere et uhyre viktig innblikk i hvordan verden ser ut utenfor vårt knøttlille Europa. At Norge velger å tie i hjel hans bidrag, er det bare vi – Norge – som taper på.
  • Anders Hellebust:
    Med rett til å varsle. Norske myndigheters bruk av løgn fra den kalde krigen og frem til dag (2023)
    Denne bokan var jeg faktisk ikke klar over før jeg i dag så den omtalt på steigan.no! Les hva Tore Linné Eriksen har å si om den.

Om Bruk av “retorikk og bedrag”:

  • Arthur Ponsonby:
    Falsehood in Wartime Denne korte og lettleste klassikeren fra 1923, viser at det man sa før og under første verdenskrig, og det man sier i dag er skremmende likt. Boka kan lastes ned som pdf fra linken.
  • Glenn Greenwald:
    Helt siden Snowdens avsløring av NSA har jeg fulgt Glenn Greenwald, først i the Intercept og senere i “talk shows” som han har holdt på ulike plattformer, for tiden på Rumble” eller som podcast. Han startet sin karriere som en “1st amendment” advokat, og hans glitrende retorikk er til denne dag først og fremst viet.
    • informasjonsfrihet
    • pressefrihet, og i det siste
    • rett til å demonstrere mot sionisme
  • Medieovervåkerne
    Ja,selv i Norge har vi et bittelite men dønn saklig team som følger med. Jeg vil ikke minst trekke frem to episoder, men anbefaler dem alle.

Om geopolitikk generelt:

  • Steve Walt og John Mearsheimer
    Disse to herrene er nålevende statsviteres lærefedre. De representerer noe man kaller “realisme-retningen”. De advarte om denne krigen i flere år før den begynte.
    Et kapittel i ovennevnte bok av Tormod Heier omhandler tre hovedretninger i statsvitenskap, blant dem “realisme-retningen”. Den retningen som følges i vesten i dag er IKKE realisme-retningen som Walt og Mearsheimer underviste.
  • Økonomen Michael Hudson:
    Han er gammel som nøkken, men skarp som en sigd. Som tidligere Wall-Street-økonom har han hatt rikelig anledning til å studere hvordan rike plyndrer fattige – dvs. hvordan vesten plyndrer det globale sør, og hvordan vestlige lands eliter plyndrer sine lands befolkninger.
  • Glenn Diesen:
    Nordmann, ja, og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, men kansellert i Norge. Han henvender seg til et meget stort internasjonalt publikum. Jeg vil spesielt anbefale:
    • The Think Tank Racket (2023)
    • The Ukraine War and the Eurasian World Order (2024)
    • Hans såkalte substack-kanal. Den må man riktignok abonnere på, men abonnementet er gratis.
  • Jeffrey Sachs er økonom og internasjonal statsmann fra øverste hylle. Han har utrettelig advart i alle mulige og umulige fora mot USAs og Europas utenrikspolitiske kurs i forhold til Russland (og Israel). Han har hele tiden lagt vekt på at Russlands invasjon ikke var uprovosert. Her er hans tale til EU-parlamentet den 19. februar i år.

Om USAs rolle

Her vil jeg først og fremst vise til salig William Blum’s bøker. William Blum vokste opp under enkle kår, men som hardt-arbeidende patriotisk amerikaner hadde han intet høyere ønske enn å få jobbe i utenriksdepartementet. Jammen klarte han å komme seg dit, men som følge av det han lærte under Vietnamkrigen, bestemte han seg i stedet for å vie resten av sitt liv til å kartlegge USAs forbrytelser mot menneskeheten. Det som gjør disse bøkene spesielt verdifulle er ikke minst kildematerialet han oppgir. Alle tre kan lastes ned gratis.

Det finnes mange andre forfattere, f.eks.:

  • Tim Weiner:
    Legacy of Ashes (CIA brukte f.eks. Ukrainske nazistiske krigsforbrytere).
  • Vintent Bevins:
    The Jakarta Method (en lettlest og spennende bok)

Spesielt om Ukraina-krigen

  • William Burns
    Han var CIA-sjef under Biden. Som USAs ambassadør til Russland i 2008, sendte han det berømte Nyet-means-nyet-notatet som vi har kjennskap til kun takket være Wikileaks.
  • Emanuel Todd: Han ble brått berømt etter at hans 1976-spådom om at Sovjetunionen ville kollapse hadde gått i oppfyllelse.
    La défaite de l’Occident (“The defeat of the West”)
    Boka ble utgitt, i januar 2024 og spår Russlands seier i krigen mot det han kaller den de-industrialiserte og “nihilistiske” vesten.
  • Jan-E. Askerøy:
    Russland, Ukraina og Vesten.
    Denne boka er en samling artikler, flere av dem skrevet før krigen startet. Ifølge etterordet ble de utgitt da forfatteren var 80-år. Jeg tenker man gjerne kan begynne med etterordet som forteller hvem han er og hvorfor han synes det er så viktig å fortelle det han vet.

    Jeg skulle ønske flere hadde lest denne norske boka før vi rotet oss inn i uføret vi nå befinner oss i.
  • En jungel av podkastere og videokastere som kommenterer Ukraina-krigen.
  • Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS) ble dannet av bl.a. Ray MacGovern, tidligere CIA offiser. Merk at Wikipedia prøver å de-legitimere gruppen med å antyde at de er “implicated in support for Russian propaganda regarding the Russian interference in the 2016 United States elections …”
    For flere av VIPS-folkene var “siste strået” løgnene som utløste angrepet på Irak. De er altså pensjonerte etterretningsoffiserer, men de herrer (og en dame) har enda sine kilder. Meg bekjent er det kun én av disse tidligere statlige etterretningsfolka som har eget nettsted, nemlig:
  • Larry Johnson:
    Sonar21 serverer daglige små godbiter – ofte av typen “etterretning” som aldri når fram til avisene – eller kommentarer til en nyhet. Se f.eks. dagens (pr 1/3/25) om USAID,

De andre VIPSENE gjester jevnlig en eller flere videokastere.

Regime-change operations

Alle de ovennevnte kildene (selv Tormod Heier) snakker om USAs regime-endrings-operasjoner, som foregår stadig vekk og nesten over alt. Slike operasjoner bevirkes for en stor del av USAID og NED. Nettopp i dag lærer jeg at Romania’s Calin Georgescu er blitt pågrepet og siktet på nokså uklart grunnlag. Han vant nylig presidentvalget i Romania, men det ble avlyst under påskudd av at det hadde vært gjenstand for russisk innblanding. Det var bl. a. dette utenriksminister Vance nylig viste til som avvik fra demokratiske prinsipper i Europa. Georgescu ville ganske sikkert ha vunnet på nytt. Han er kritisk til EU, til NATO og til Europas militære støtte til Ukraina-krigen.


Om verdenssituasjonen generelt

Antiwar.com er en nettside med forbløffende bred nyhetsdekning. I feltet “Country” tastet jeg inn Romania og fikk en del info om pågripelsen av Georgescu. Se også “Latest news”.

Consortium News. Til slutt en kilde jeg har fulgt i mange, mange år. Det ble opprettet av journalisten som avslørte Iran-Contras plottet ledet av Oliver North. Han døde i relativt ung alder, men fremheves som representant for en mer eller mindre utdødd yrkesgruppe: Etterforskende journalister. Artiklene i CN er skrevet nettopp av etterforskende journalister, noen av dem prisvinnende sågar, men de er ikke lenger velkomne i det gode selskap.

Tilbake til Norge

Jeg beklager at så få av mine kilder er norsk-språklige. Det skyldes nok ikke vrangvilje fra min side, men sier desto mer om anemien i norsk presse.

© 2025 Pelshval

Theme by Anders NorénUp ↑