Jeg vet ikke hvordan den norske delen av verden ser ut fra deres ståsted, men fra mitt aktivistiske ståsted ser det ut som om det er gamlinger som oss, det er verdt å samle på for tiden.

Ikke for det: I demonstrasjonen på Eidsvolls plass  i dag (“hands off Palestine, Lebanon, Iran, Cuba, Venezuela”), var det faktisk også møtt opp en del unge. Sågar noen midt i mellom. Er det bestemødrene som har vervet dem?

…”en del” og “en del”, fru Blom. Totalt var antallet demonstranter sørgelig lite, som vanlig. Det skyldes ikke minst at antall demonstrasjoner er så stort. På forrige demonstrasjon (foran den israelske ambassaden), innledet hun som presenterte appellene: “Så er vi dessverre her igjen, da…” Aktivister må nemlig møte opp igjen og igjen og igjen. Vi må dele på det. Det er greia. Det gjelder å ikke la fandenskapen bli alminneliggjort.  Målrettet bombing  av sivile er like djevelsk i dag som i går, som i forgårs. Det er det vi må markere igjen og igjen og igjen.

Men altså: Det er stort sett mest gamlinger som møter opp;

  • Pensjonister har jo tid. 
  • De eldste av oss var en gang i protest- generasjonen. Vi KAN det med å protestere.
  • Vi er for gamle til å risikere å gå glipp av karrieremuligheter.

Det slo meg: Mange av de gråhårede damene rundt meg er bittesmå, og jeg tenker: De ser skjøre ut, men de er av den generasjonen som opplevde politivold fra hesteryggen under Vietnam-krigen. En dame i en liten elektrisk rullestol jeg nesten snubler over på vei ned Karl Johan, ser opp på meg og smiler lykkelig. Jeg tar i mot smilet hennes som om det er et budskap: “Vi gjør nok en gang en forskjell. Vi SIER FRA.” Jeg sender henne et tenkt svar: “Jeg gikk nesten aldri i demonstrasjon da jeg var ung, men nå forstår jeg endelig at det er viktig.”

Hun som innleder appellene i dag, er også på min alder. Selvsikker, rolig, åpenbart vant til å lede møter. Lydanlegget fungerer som det skal. Arrangørene kan sine saker. 

De andre appellantene var langt yngre damer. Appellene var korte, og de satt som skudd. Igjen: Dette var folk som er vant til å tale. En av dem var fra Rød Ungdom. Hun fikk stor applaus fra oss alle. Jeg lurer på om det var flere som tenkte som meg – ja, her må jeg skyte inn et parentes: Rød Ungdom har fått juling fordi noen der i gården har våget å si høyt det mange tenker. Personlig er jeg “selvfølgelig” mot vold, mot terror, osv. osv. Men i mitt høyst private indre ville jeg fryde meg om samtlige av USAs ambassader i Europa ble lagt i grus, selv om jeg “selvfølgelig” fordømmer terrorhandlinger. Forstå paradokset den som kan. 

I dag hadde vi ikke politieskorte da vi marsjerte ned Karl Johan. Det var heller ingen provokasjoner. Hvem skulle vel angripe en demonstrasjon som er arrangert av  “Bestemødre for fred”?

Og her kommer jeg til kluet i denne meldingen: Ja, vi var ikke stort fler enn kanskje 150 på Eidsvolls plass, men se på listen nedenfor. Den listen forteller meg at selv om dagens unge kun i liten grad forstår og deler min motstand mot f.eks, “neoliberalisme” og som kun i liten grad har lært å markere protest, så er det mange, mange og stadig flere som i all stillhet forbanner det USA og Israel gjør og har gjort lenge, og som velsigner oss som orker å stille opp på disse markeringene. Med vår tilstedeværelse på Eidsvolls plass markerer vi det mange flere enn oss tenker.

Arrangører i dag;

  • Antikrigs-initiativet
  • Bestemødre for fred
  • Fredsinitiativet 2022
  • Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Oslo og Viken
  • Fredslaget Oslo og omegn
  • Stopp Nato

Organisajoner som har gitt sin tilslutning

  • Palestinakomiteen
  • Aksjonsgruppa for Palestina
  • Sosialistisk venstreparti
  • Rødt Oslo
  • Norges Fredsråd
  • Kvinne Liv Frihet Komiteen
  • Komiteen mot Epstein krig
  • Psykologer mot folkemord
  • Kvinnefronten
  • Rød Ungdom
  • Internasjonale sosialister
  • Partiet Fred og Rettferdighet
  • Handalaforeningen
  • Cubaforeningen
  • Kommunistisk plattform (KPML)
  • Resistencia Intifada (trommegruppa)
  • NKP (Oslo og Akershus)
  • Ungkommunistene