Norge er et tillitsbasert samfunn, får vi høre. Det fremgår vidt og bredt på nettet. Tillit er bra, selvfølgelig, men det kan bli for mye også av det gode. Under overskriften Norge har et konsensusproblem presenteres følgende postulat:

Når høy grad av konsensus kombineres med lav toleranse for avvikende meninger, oppstår et miljø der frykt og indoktrinering kan få fotfeste – to trekk som historisk har vært kjennetegn på autoritære regimer.

I episode av 30. desember 2025 har Mediaovervåkerne invitert “lektor og medieviter Lars Audun Bråten”. Han har nylig skrevet en kronikk om NRK med tittelen Redaktørstyrt narrativkontroll med undertittelen: “NRK lurer og påvirker sitt publikum under dekke av å aktivt arbeide for å ikke lure og påvirke”.

Her følger noen utdrag:

Vi er mange som har stusset over NRKs ensidige dekning av Russlands krig mot Ukraina siden invasjonen i februar 2022.

I et foredrag for Kringkastingsrådet 25. september 2025, under segmentet «Slik blir vi forsøkt påvirket og lurt», redegjør Anders Hofset fra NRK Beta for statskanalens arbeid mot påvirkningskampanjer og desinformasjon. … Som et ansvarlig, redaktørstyrt medium, er det både selvsagt og prisverdig at NRK har en plan for å motvirke slike påvirkningsforsøk fra aktører som anses som trusler mot Norge. Men hva med påvirkning fra våre allierte og aktører vi har et mer vennligsinnet forhold til? Kan ikke den typen påvirkningskampanjer være like problematiske, når målet med journalistikk tross alt er sannhetssøken og troverdighet?

Problemet for NRK oppstår nemlig når nevnte Hofset informerer kringkastingsrådet om at flere medarbeidere i NRKs utenriksavdeling, blant andre redaktør Sigurd Falkenberg Michelsen, kort tid før møtet i rådet var på studietur til Kyiv og besøkte avisa Kyiv Independent. Her forklarer Hofset ublygt at det er den ukrainske avisas redaktør Toma Istominas «sjekkliste» som ligger til grunn for NRKs dekning av krigen, og at denne sjekklista er spredd til alle kanalens redaksjoner. Lista sirkuleres sågar under tittelen «Tomas sjekkliste». I sjekklista står det blant annet at NRK må spørre seg hva ukrainske myndigheter sier om den aktuelle nyheten før de publiserer noe om den, og om nyheten er viktig nok til at NRK trenger å dekke saken.

—

,,,. at NRK stort sett holder seg med et fast, men relativt lite knippe ekspertkommentatorer fra det utenriks- og sikkerhetspolitiske miljøet i Norge. Publikum som har fulgt kanalens sendinger, kan ikke unngå å ha lagt merke til at Tor Bukkvoll fra Forsvarets Forskningsinstitutt, Palle Ydstebø fra Krigsskolen, Karsten Friis fra NUPI og Tom Røseth fra Forsvarets Høgskole har vært hyppige gjester. I tillegg kan nevnes Iver B. Neumann fra Fridtjof Nansens Institutt og Anders Romarheim fra Forsvarets Høgskole. Felles for alle disse aktørene, er at de systematisk og over lang tid har undervurdert russisk økonomi og militær styrke, mens de paradoksalt nok advarer mot russiske angrep på NATO-land dersom Donald Trumps fredsplan blir implementert. Er det dette NRK anser som «bredde og relevans» i valg av kilder?

Det Lars Audun Bråten skriver og som ble drøftet av Mediaovervåkerne var så interessant at Pelshvalen følte behov for å se nærmere på det omtalte møtet.

Det stemmer at et videoopptak av Kringkastingsrådets møte 25. september 2025 ligger offentlig tilgjengelig, antakelig i henhold til Offentlighetsloven. Møtet er 4 timer og 29 minutter langt.

Saken som interesserer Medieovervåkerne er siste og lengste post: “PÅVIRKNING, DESINFORMASJON OG TRUSLER”

Det dreier seg om to “innledninger” under overskriften “Slik blir vi påvirket og lurt”.

Innledning 1) av Bente Kalsnes, professor ved høyskolen i Kristiania med et nydelig smil begynner ca. 2:59:00. Etter noen ord om hvem og hva hun er følger en utredning om ikke minst “Russisk informasjonskonfrontasjon”.

Innledning 2) av NRKs egen Anders Hovseth (begynner ca. 3:40:00) og er den som opptar Medieovervåkerne og Pelshvalen.

***

(Alle uthevinger i det som følger er Pelshvalens)j

“Dypest sett styrer offentligheten vår forståelse, valgene vi gjør og samfunnsutviklingen vi får”, lærer vi. Utfordringen for offentligheten er de ikke-redaktørstyrte mediene, siden “[e]nkel og fri tilgang til publisering og stor distribusjon uten redaksjonell kontroll kan åpne for påvirkning”, uønsket påvirkning, altså.

Et interessant begrep Hovseth bruker i denne sammenhengen er “representativitet” som i utsagnet “Manglene representativitet – åpner for å spre et forvrengt bilde”. Pelshvalen tolker utsagnet slik: Vi vil helst at alle tenker likt.

De redaktørstyrte mediene kan beskytte oss mot “påvirkning” (uønsket påvirkning, altså.) og fremme “representativitet”. De har “har en todelt rolle i møtet med påvirkning og desinformasjon”, nemlig 1) “å spre informasjon om påvirkningen og hva som er sant” og 2) “å spre påvirkningen” [sic]. Jeg antar at rolle nr 2 gjelder ønsket påvirkning.

Hovseth viser videre til 3 punkter fra pressens “vær varsom plakat” blant dem følgende to:

1.1 Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

3.2 Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

I lys av trusler om uønsket påvirkning kan Hovseth berolige oss med å forsikre at:

Internt så har vi skjerpet den redaksjonelle kontrollen. Vi har en spesialfunksjon på desken med særlig ansvar for verifisering av bilde- og videoinnhold og vi gjør kritiske vurderinger av om nyheten er viktig nok.

Medlemmer av utenriksredaksjonen var for eksempel på studietur til Kiev nå nylig hvor ett av besøkene var til Kiev Independent, og der diskuterte de hvordan de forholdt seg til nyhetsjobbing om krigen med Toma Istominas. I etterkant laget de denne sjekklisten, som er spredd til alle våre redaksjoner.

Vi har også interne råd for å sikre at vi ikke blir misbrukt til påvirkning.

Ett av de “interne rådene” er: “Vi har ikke publiseringsplikt“.

Hovseth forsikret at “vi” legger vekt på

å bevisstgjøre publikum om desinformasjon og trusler. Og da dekker vi påvirkningsmetoder og utenlandske påvirkningsaktører og særlig i forkant av valg.

Han gjorde videre rede for arbeidet med kompetanseheving internt om dette feltet (fagdager osv.).

***

Pelshvalen takker Mediaovervåkerne og Lars Audun Bråten og slutter seg til deres vurderinger av NRKs dekning i spørsmål vedrørende norsk utenrikspolitikk generelt og Ukrainakrigen spesielt.

Pelshvalen kan ikke se at NRKs dekning av utenrikspolitiske saker er fri eller uavhengig eller sannhetssøkende. Pelshvalen kan ikke se at NRK tilstreber bredde i valg av kilder. Pelshvalen kan ikke se at NRK gir norske borgere grunnlag for å danne seg en kunnskapsbasert forståelse av den geopolitiske virkeligheten.

Kort sagt kan Pelshvalen ikke se annet enn at det offentlige Norge driver med informasjonssensur.