Klassekampen, altså! I dag presterte avisa faktisk en ganske uhederlig svartmaling av narrative opponenter.
Jo Skårderud signerte en artikkel med mellomtittel: “Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen.”
Jeg har ikke tid til å skrive dette her! Jeg må rekke et fly og en påfølgende lang reise. Så dette blir kort og sint.
Men jeg må påpeke at alle de stridende partene, inkludert Iran og dets allierte, har tilgang til sattelittbilder. Også av situasjonen i Tel Aviv. Og det er nok ikke tvil om at situasjonen der er langt verre enn det Netanyahu vil at vi skal vite. Noen av de satelittbildene har den ikke-redaktørstyrte frie pressen fanget opp.
Ja, det er en narrativ krig minst like mye som det er en militær og økonomisk krig. Og EU/EØS-stater er nok en gang part i den, om de vil eller ei. Vi deltok entusiastisk i stedfortrederkrigen mot Russland, og EU støttet varmt utslettingen av palestinere i Gaza (noe vi her til lands ble forskånt fra å høre/se mye om.) Men denne krigen vil koste oss alle langt, langt mer. Nå nøler selv EU/EØS.
De prøver i det lengste å ikke fornærme keiseren. Derfor er NRK-journalister ikke frie. Det er for så vidt helt forståelig at en statlig kanal må ta hensyn til norske utenrikspolitiske interesser. Det som ikke er forståelig er at Klassekampen ikke kan utfordre både NRK og staten. Men med 12 USA baser på norsk jord, en av dem ikke langt fra der jeg bor, kan man kanskje forstå at også Klassekampen går med lua i hånden.
Jeg skulle ønske Jo Skårderud hadde sett kveldens sending fra den spanske statlige nyhetskanalen RTVE 24 horas. I kveld viste de hvordan Tehrans borgere nå feirer høytiden – sorgløse, skravlende, handlende… og halvparten av kvinnene var barhodede.
Også i Israel hadde RTVE en reporter, men sendingen derfra ble avbrutt pga. bomber.